Her finner du ofte stilte spørsmål om Barn under radaren.
Hva er hensikten med Barn under radaren?
Barn under radaren har som hovedmål å begrense skader og problemutvikling hos barn og unge på et tidlig tidspunkt.
Delmålene er:
- Å avdekke flere tilfeller av barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt.
- Å trygge helsepersonell i å oppfylle opplysningsplikten (§ 33) til barneverntjenesten.
- Å sikre høy faglig kvalitet i arbeidet.
Hva er årsaken til at helseforetak og sykehus har valgt å implementere Barn under radaren?
Svikt og svik rapporten fra 2017 avdekket svakheter ved det offentlige tjenesteapparatets håndtering av saker der barn og unge som hadde vært utsatt for barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt. I rapporten kommer det blant annet frem at meldinger ikke ble sendt til barnevernet selv ved alvorlig bekymring.
Rapporten anbefaler å styrke kompetansen til helsepersonell, spesielt i å identifisere vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Ett konkret tiltak rapporten viser til er å integrerte sjekklister i pasientjournalsystemene som kan fungere som beslutningsstøtte når helsepersonell vurderer om det skal sende bekymnringsmelding til barneverntjenesten eller ikke.
Helsepersonell er i en unik posisjon til å fange opp barn som er utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt på et tidlig tidspunk. For å bli trygge på å utføre opplysningsplikten trenger helsepersonell også kunnskap om meldeplikten i helsepersonelloven §33. Barn under radaren gir opplæring og verktøy som sikrer kompetanseheving.
Hvordan kan tiltaket Barn under radaren hjelpe helsepersonell i å ta gode vurderinger i situasjoner der det er grunn til å tro at et barn er utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt?
Barn under radaren styrker helsepersonells kompetanse på tematikken gjennom opplæring, veiledning og bruk av sjekklister, for å bidra til bedre vurderinger, grundigere dokumentasjon og bedre beslutningsstøtte. Tiltaket kan også øke helsepersonells kompetanse i å håndtere alvorlige bekymringer for pasienters barn og med å vurdere om kriteriene i helsepersonelloven § 33 er oppfylt. Loven understreker at melding til barnevernet ved alvorlig bekymring er et individuelt ansvar for helsepersonell.
Når skal barn under radaren benyttes?
Barn under radaren benyttes når voksne pasienter som har mindreårige barn trenger akutt helsehjelp grunnet:
- Alvorlig psykisk tilstand.
- Suicidalitet.
- Intox.
- Vold.
Hvem er Barn under radaren en beslutningsstøtte for?
Barn under radaren brukes som beslutningsstøtte for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, inkludert:
- Ambulansetjenesten.
- Akuttmottak.
- Ambulerende akutt team.
Vil Barn under radaren kunne føre til at helsepersonell blander sammen helsepersonellovens § 10a og 10b med opplysningsplikten i § 33?
Nei. § 10a-b handler om kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging ved sykdom og død i familien, mens § 33 omhandler opplysningsplikt til barneverntjenesten.
Helseforetakene og sykehusene har separat opplæring, prosedyrer og rutiner for hver paragraf (lenke til oppdaterte prosedyrer).
Tilbakemeldinger fra helseforetakene viser at Barn under radaren bidrar til økt kompetanse og støtter helsepersonell i å oppfylle opplysningsplikten. Sjekklisten forebygger rutinemessige meldinger gjennom gode vurderinger, dokumentasjon og beslutningsstøtte.
Kan Barn under radaren føre til økt antall lovstridige meldinger til barneverntjenesten?
Barn under radaren hjelper helsepersonell med å gjøre faglig gode vurderinger gjennom kompetanseheving, opplæring og bruk av sjekklister.
Fokuset er å sende de riktige meldingene, fremfor rutinemessige meldinger. Alle helseforetak og sykehus som implementerer Barn under radaren oppfordres til tett samarbeid med barneverntjenesten for å lære av hverandre og tilføre hverandre kunnskap. Tiltaket bidrar til mer likeverdige tjenester med samme rutiner for håndtering av slike saker.
Enkelte kritikere er bekymret for at Barn under radaren kan føre til at barneverntjenestene blir overbelastet, og at de mest alvorlige sakene drukner i papirbunken. Hva er deres syn på dette?
Barneverntjenestene som har vært involvert i arbeidet har selv uttalt at det er deres ansvar å rigge seg for å ta imot de meldingene som kommer, og de er ikke bekymret for at de blir overbelastet i forbindelse med implementeringen.
Foreløpige tilbakemeldinger viser at innføring av Barn under radaren i helseforetakene og sykehusene har ført til at innholdet i meldingene har blitt bedre og at det dermed oppnås mer riktige og treffsikre meldinger.
Vil pasientene miste tillit til hjelpetjenestene og vegre seg for å oppsøke nødvendig hjelp?
Denne problemstillingen er ennå ikke fullt ut belyst i norsk sammenheng, men det arbeides med. Forskning fra Nederland, der lignende sjekklister har blitt innført gjennom The Hague Protocol, tyder på at pasientene opprettholder tilliten til helsetjenestene.
